Morocc’n Roll

Marokko er noe helt spesielt for meg.

Jeg har nemlig en marrokansk familie. Min mormor sin kusine giftet seg med en marrokaner back in the days og fikk to sønner som da er mine «onkler». På 90-tallet en gang tok pappa kontakt med en av de, Driss heter han. Vi begynte å feriere med de og reiste ned til Marokko hver sommer og besøkte de. Han har to sønner, og en datter; Alia, en av mine beste venninner, og forloveren min da jeg giftet meg i Marrakech i fjor.

Jardin de Majorelle
Jardín Majorelle, Museum

Marokko er et magisk land. Spesielt for de som elsker interiør fins det ikke et sted i verden som kan måle seg. De er kjent for flisene sine, teppene, lampene, puffene – egentlig alt du kan tenke deg lager de på sin unike måte. Marrokansk interiør kommer støtt og stadig tilbake i trendbildet og akkurat nå kunne det ikke vært hottere.

Riad
Riad De Yasmine

Duften av safran og cumin, den svake motorsusen fra scooterne, bassen fra bønnen 5 ganger daglig og den søte smaken av ekte marrokansk te. Marokko er så eksotisk at du blir forelsket på nytt av å reise dit.

Å reise ned dit som barn var som å reise inn i disney filmen Aladdin, eller en historie fra Tusen og en natt, og jeg følte meg så heldig som fikk oppleve det. Det er ingen andre arabiske land som kan måle seg, autentisk sett – syns jeg da..

Riad dixneuf
Riad Dix-neuf La Ksour

Om du ønsker å reise til Marrakech, anbefaler jeg deg å bo i en riad slik at du får den «ekte» opplevelsen. Riadene er som regel familie-drevne og har kun 5-15 rom maks, hvor alle er unike. Da er du også midt i medinaen slik at shopping av det mest spennende interiøret kun er en spasertur unna. Noen riader du kan sjekke ut er Riad Dix-neuf La Ksour, El Fenn (et magisk boutique hotell med en nydelig takterasse restaurant) , Riad BE Marrakech, Riad de Yasmine osv osv. Hvis du er på utkikk etter instagram verdige plasser å bo, så look no further. Og ta gjerne kontakt med meg om du har noen spørsmål rundt reisetips i Marokko, eller hvis du er interessert i autentisk marrokansk interiør, så kan jeg hjelpe deg. Kommer til å poste mer om Marrakech og interiøret derfra senere.

Skjermbilde 2019-05-16 kl. 19.47.23

Musikk på ramma

Remy – Musiker og Master Painter

En av punktene på lista vår da vi satt og planla drømmehjemmet vårt var at man skulle kunne spille musikk i absolutt alle rom -til og med på toalettet! For et liv uten musikk er ikke noe liv. Men det som ofte er litt kjipt når man skal få til det, er at det aldri blir spesielt estetisk med høyttalere og forsterkere.

Men. Løsningen er her. Det du kan gjøre er som følger:

Vi har noen gode venner nede på Soundtec som har installert anlegg med høyttalere og forsterker inn i taket og i veggen. Døds bra lyd, MEN det så jo ikke spesielt pent ut når det ser ut som vi har fire sorte hull i himmeltaket mitt på biblioteket som jeg har brukt så lang tid på å få perfekt. Så da kom Jonas og Remy på den perfekte ideen: la oss spray lakkere de. Og hvor får du tak i spraylakk?

Jo på billakkspesialisten får du det. Og ikke nok med det, du kan faktisk ta med deg fargen du har i taket eller på veggen ned til de, også lager de nøyaktig samme farge i spray lakk! Brilliant right?

You’re welcome.

Spice up your ceiling

Jeg er en sucker for stukkatur. Helst the real deal såklart, i en gammel herskapelig Frogner leilighet med syv stuer. Dessverre fins det ingen stukkatur i huset vårt- MEN det burde jo vært det. Spesielt i biblioteket hvor det er nesten 4 meter under taket, så kan vi ikke bare gå for et vanlig dølt tak. Det må være ekstraordinært.

Så hva gjør man når kåken mangler stukkatur? Man lager det.

Eller.. man får en gipsmaker til å lage det, også kjøper man det.

Den originale stukkaturen er laget av gips, og dette kan du få kjøpt fra flere forhandlere. En annen mulighet er stukkatur laget i Polyuretan eller Polystyren, som er et lettere og rimeligere materiale. Denne gangen har vi kjøpt vårt fra Deco Systems.

I teorien skal taklisten og rosetten «høre sammen» for de er jo egentlig et sett. Men vi har vært litt gærne og rett og slett valgt ut en taklist vi likte og en rosett vi likte.

Og som jeg har skrevet før så skal vi jo male hele taket i fargen Kveldshimmel fra Jotun, så selvfølgelig maler vi rosetten og taklist også.

Herregud som jeg gleder meg til å vise dere hvordan det blir!

Kappløpet

Det begynte å bli litt hektisk mot slutten der i graviditeten, det ble som et kappløp: Kroppen min vs. Svangerskapsforgiftning.

Jeg har jo ikke akkurat lagt skjul på at jeg har vært rimelig lei i løpet av denne graviditeten. Om du hadde gått gravid i nesten to år hadde nok du følt det samme. Jeg dagdrømte om at jeg fikk rier eller at vannet skulle gå, og jeg gjorde ALT for at det skulle skje. Jeg tok i bruk alle kjerringråd som fins der ute, brukte en formue på modningsakupunktur og semi-voldtok Jonas hver eneste kveld.. Jeg hadde et så stort ønske om at denne gangen skulle det skje «av seg selv» uten at de ble nødt til å igangsette meg på grunn av svangerskapsforgiftning.

Men.. Sånn ble det altså ikke. Blodtrykket mitt ble plutselig såpass høyt at de ble nødt til å medisinere meg og legge meg inn på sykehuset. Og den første beskjeden jeg fikk var at jeg muligens var nødt til å bli helt til termin, noe som var ganske uaktuelt for meg, en mamma med en ettåring hjemme. Så jeg forsøkte alt jeg kunne for å få overtalt legen om at jeg fint kunne være hjemme samtidig som jeg gikk på medisiner. Heldigvis kom det ikke på tale, for bare timer senere skjøt blodtrykket til værs og de ble nødt til å få denne fødselen igang.

For de som ikke vet hva svangerskapsforgiftning eller preeklampsi er så gir det et forhøyet blodtrykk, proteiner i urinen og væskeopphopning i kroppen hos gravide etter uke 20. Årsaken er ikke fullt ut kjent, men det kan bli livsfarlig for både mor og barn, og den eneste måten å bli kvitt det på er å forløse barnet.

Så da var vi igang da. 4 runder med modningspiller før riene meldte sin velsignede ankomst. Jeg hadde jo allerede 3cm åpning før jeg i det hele tatt kom på sykehuset, så jeg tenkte at det her sikkert kom til å gå radig unna. Riene ble mer og mer smertefulle og rundt kl16:00 måtte jeg ringe moralsk støtte. Først Jonas og deretter venninnen min Charlotte som også endte opp med å bli med på festen.

Etter at heiagjengen var på plass kom jordmor inn og undersøkte meg. Fortsatt bare 3cm, og blodtrykket hadde steget enda mer til tross for medisinene. Etter en konsultasjon med legen bestemte de seg for å flytte meg til fødestuen selv om jeg ikke var i «aktiv fødsel» enda, og bestilte i samme slengen en epidural. Den ville sinke ned hele fødselen dessverre, siden den ville bli satt for tidlig, men nå hadde vi ikke noe valg på grunn av blodtrykket. Vi måtte få det stabilt. Men jeg bekymret meg ikke så altfor mye, for hvor digg er ikke epidural liksom. Dette var det jeg hadde gledet meg til og ENDELIG var det min tur til å få en saftig og god rus innabords.

Timene gikk med epiduralen inntakt, og kunstig oxytocin drypp for å holde riene igang, men for hver undersøkelse stod jeg bom fast på 4 cm. Heiagjengen bestilte seg thai mat, og scrollet SoMe til klokka nærmet seg 23:00 da jordmor endelig kom med nyheten om at de skulle ta vannet mitt. Nå skjer det, tenkte jeg.

Vannet ble tatt, og the sweet-heroin-release (eller epiduralen som den også heter) sluttet å fungere sekundet hinnen sprakk. Det føltes som jeg måtte presse allerede. Jordmor ba meg puste meg gjennom det. Men jeg klarte ikke puste meg gjennom det her. Hun undersøkte meg og «Oj! Ja, du har 10 cm åpning, og jeg ser hodet til babyen, så på neste rie nå så presser du!»

Virkelig? Fra 4cm til 10cm på under 30 minutter? Dette kommer til å gå alt for fort tenkte jeg. Og jeg ropte om hjelp et øyeblikk der. De som vet de vet; det øyeblikket hvor du faktisk angrer deg. Angrer på hele graviditeten og prøver i all hast å pønske ut en alternativ utvei. «Hjelp! Hjelp meg!» Hvem ropte jeg på? Jeg vet ikke, Gud, Allah, Buddha, whichever kind of ånd som kunne teleportere meg ut av kroppen min.

Men nøyaktig 5 press senere, så plutselig var du der, ditt lille vidunder. Min andrefødte. Min lille elskling. Det øyeblikket var jeg ikke lenger menneske, men en løvinne som tok imot løveungen sin. Og lyden du lagde var det fineste, lyseste primalskriket jeg har hørt. Og med ett hadde hjertet mitt vokst seg dobbelt så stort.

Min lille Lyder.

Velkommen. Jeg elsker deg.

Nå skarre gølves

Vi har vært veldig usikre på hvilket gulv vi skal gå for denne gangen. Vi har allerede handlet til utleie delen og biblioteket hvor vi endte opp med en fiskebensparkett fra Unikt Gulv, og et enstavs eik-natur gulv til utleie delen fra Tremiljø.

Gulv fra Unikt Gulv blir lagt i biblioteket

Selv om vi ble veldig fornøyd med begge, så fant vi ut at for stallen skal vi gå innom vår gode venn Claes fra Flotte Gulv og sjekke ut utvalget hans.

Siden vi ønsker å beholde det klassiske og herskapelige for stallen har vi bestemt å gå for fiskeben der også.

Fiskeben fra Flotte Gulv – Lennox sjekker om det er fint å leke på

Spørsmålene man må stille seg når man shopper gulv er:

– hvor lyst eller mørkt du skal gå. Det fine med ubehandlet eik er at du kan fargesette det akkurat slik du vil ha det – mørkt, lyst, blankt, matt osv.

– hvilken sortering du skal ha. Det vil si du kan gå fra helt kvistfritt, som gir et renere uttrykk, til mer kvist for et mer rustikk utrykk.

Det er et hav av muligheter, og denne gangen valgte vi å bruke første sortering i biblioteket for eksempel da dette tidligere var brukt i hovedhuset, og vi ønsker å bevare det originale uttrykket. Gulv er et møbel i seg selv, og det nærmest avgjør hele rommet – det har «alt» å si, for hvis gulvet er shtøgt blir aldri rommet fint, så her lønner det seg faktisk å legge inn det ekstra støtet budsjett-messig. Noe av det første man vil se når man kommer inn i et rom er et flott gulv. Du vil ha kvalitet, og noe som varer.

Når det kommer til stallen valgte vi å gå for en grovere sortering med mer liv og kvist fordi det er en gammel stall, og vi ønsket å gi det et røffere uttrykk.

Skal legge ut flere bilder når gulvet er ferdig lagt både i stallen, biblioteket og utleie delen!

Himmeltaket

Da jeg bestemte farger for utleie delen måtte jeg i samme slengen bestemme fargene for kontoret og biblioteket som er i etasjen under utleie delen. Vi pusser nemlig opp disse to rommene samtidig som vi gjør utleie delen.

Biblioteket er jo et ganske stort rom med nesten 3 meter under taket. Der og da ble jeg så stresset for å gå for en ordentlig «farge-farge» at jeg bestemte meg for Refleksjon fra Jotun, som er gråhvit. Veldig basic, kanskje litt for basic for et så stort og flott rom som skal bli noe så herskapelig som et bibliotek. Vi begynte å tvile på valget og lurte på om vi måtte ringe maleren for å få han til å komme og legge et strøk med noe annet.

Men så tenkte jeg..

Siden det er såpass høyt under taket har vi bestemt at her skal vi ta litt av med stukkatur og rosetter fra Byggdekor. Så for å få frem de detaljene enda mer hva om vi bare maler taket?

Foto fra pinterest
Foto fra pinterest

Tror vi går for enten fargen Kveldshimmel eller Skyggeblå begge fra Jotun.

Tror det kan bli ganske kult! Hva syns dere?

Veggene er på plass!

Veggene er gipset, sparklet og malt. Endelig. Det tok ganske lang tid, men herregud så fint det ble.

Soothing Beige fra Jotun

Fargen ser nesten litt grønn ut på bildet, det er den ikke i virkeligheten.

Begynner å se ut som vi kanskje klarer å holde planen om å flytte inn i utleie delen før jeg har termin (27.september).

Treasure fra Jotun

Elsket grønnfargen til soverommene.. Lyst lin-sengetøy med svære hotell puter kommer til å skape harmoni i det rommet her.

Herregud nå skal det bli godt å komme seg inn i huset vårt, eller.. i hvertfall utleie delen av huset vårt da! For nå 🙂

Få denne ungen ut av meg

Den siste tiden av graviditeten går i sneglefart. Og om det er mulig så går tiden enda saktere denne gangen.. Kanskje det har noe med at jeg så og si har vært gravid i 2 år nå..?Jeg føler at som gravid er du forventet å gå rundt glødende og boble over av takknemlighet og lykke gjennom hele graviditeten din. Men finnes egentlig de kvinnene? Eller er de bare en myte? Jeg går nemlig rundt mesteparten av tiden og føler meg som en sjøku. Har du sett de? Det er de havdyrene som har sånne sylindriske, store og avlange kropper som smalner i begge ender. De har typ ingen kanter, ingen midje, ingen kjevelinje. De bare flyter rundt i havet. Eneste forskjellen på sjøkua og meg er at sjøkua er planteetende, og det er definitivt ikke jeg. Jeg spiser virkelig alt jeg kommer over..


La oss være ærlig, å gå gravid er ganske dritt. Ja det er helt fantastisk å få et barn, og all gleden som kommer med det. Men shit, kunne man ikke fått avslag på måneder per barn man bærer frem? Sånn at denne gangen trenger jeg bare være gravid i 8 måneder liksom?

Personlig kunne jeg godt ha født 10 ganger til fremfor å måtte gå gravid igjen. Og det sier jeg ikke fordi jeg hadde en «enkel» fødsel (hvis man i det hele tatt kan kalle noen fødsler det) prinsen kom ikke av eget initiativ, kjemikalier måtte til, og det tok 66 timer å få han ut av meg. Så, enkelt var det ikke.

Av enellerannen merkelig grunn hadde jeg behov for å nærmest live-feede hele fødselen, så alle venner og bekjente skulle være inkludert. «Herregud stakkars deg!» skrev de. Det var jo selvfølgelig ikke akkurat en spa-behandling, men når alt var over kunne jeg gladelig gjort det igjen. Selvfølgelig fordi jeg endelig hadde Lennox i armene mine, men det var noe mer enn det, det var følelsen av å for første gang i mitt liv jobbe meg gjennom den hardeste oppgaven jeg har møtt for så å faktisk vinne førstepremien på slutten. «Det må være sånn her de maraton-løperne føler det.» tenkte jeg. «De som faktisk vinner.»

Og det overrasket meg at jeg følte det sånn! Fordi hele livet mitt har jeg hørt hvor grusomt vondt det er å føde, at vaginaen din revner i stykker, og at du aldri vil se ut som før (dette er jo forsåvidt sant for min del, men jeg syns faktisk snippa er finere etter jeg fødte. Jeg setter i hvertfall mer pris på henne nå, haha)

Uansett, jeg har alltid fått høre at å føde er den største smerten i verden. Jeg har hørt at epidural hjelper, MEN beware of verdens største nål som er like lang som underarmen, og like tykk som et sugerør. Jeg vurderte faktisk å droppe epiduralen på grunn av frykten for den sprøyta, den forbanna sprøyta som du forresten ikke kjenner engang – du får bare en sweet release av en heroin-lignende rus du kan flyte på noen timer – helt fantastisk er det.

Det er jo egentlig umulig å snakke om fødsel til en som aldri har opplevd det selv. Det kommer jo ikke fra et ondt sted, men de fødselshistoriene jeg fikk servert var alt annet enn oppmuntrende i hvertfall. Smerten er det som skremmer mest, men det er jo ikke en «vond» smerte, mer en konstruktiv smerte som til for å få den premien på slutten.

Jeg syns vel kanskje at vi svartmaler den smerten litt mye, og ender opp med å skremme og skape angst rundt noe som absolutt ikke er noe man skal behøve å angste over! Vi kvinner må jo ikke ta fra hverandre gleden over å glede seg til fødsel. Jeg har venninner som er så livredd for å føde at de rett og slett ikke ønsker seg barn. Det er faktisk en gave at vi er så heldig og får lov til å oppleve fødsel – og det burde vi prise hverandre for, og være stolt over at vi takler – for det gjør vi alle.

Og da mener jeg såklart både vaginal fødsel og keisersnitt. Verken den ene eller andre er noe bedre/verre for deg eller ungen. Og begge deler er like fantastisk, men jeg har jo kun opplevd vaginal fødsel. Jeg ønsker forresten ikke å portrettere en fødsel som en enkel oppgave, for det er det virkelig ikke. Det er kanskje den mest risikofylte sporten vi kvinner gjør. Det er tøft å føde, men det er tøft på en KUL måte, ikke på en shit-stakkars-deg-bare-gru-deg-måte. Så når noen spør meg hvordan det var å føde sier jeg nettopp det: Det er det kuleste jeg har opplevd noensinne. GLED deg!

Og jeg oppfordrer alle mine medmødre til å gjøre det samme!

Sånn! Nå kan du bare komme lillebror, for nå er mamma veldig klar!

Et steg nærmere – Gjenoppbygging

Endelig er vi ferdig med å rive i utleie delen, og vi går nå inn i «gjenoppbyggings-prosessen», så tiden fremover nå blir enda mer gøy og spennende. Vi har lagt ut lyddempende isolerende matter i gulvene, og vannbåren varme over der igjen i alle rommene dvs. vann som varmes opp av en varmekilde, og som sirkulerer i boligen via rør i gulvet.

Du kan faktisk få en del økonomisk støtte ved å legge inn vannbåren varme i hjemmet ditt. Men dette er du nødt til å få utført av et profesjonelt firma. Please ikke kjøp deg et varmeanlegg og tro du kan gjøre det her til et hobby prosjekt hjemme – cause you will fail my friend.

Siden dette huset vårt er såpass gammelt så er gulvene helt fantastisk skjeve, så for å jevne det ut så flytesparkler vi alle gulvene. Én ting vi lærte her var at det faktisk lønner seg å heller leie et firma som gjør nettopp dette istedenfor å handle inn materialene selv, og la snekkerne gjøre det. Maxbo gikk plutselig tom for sparkel, så da måtte vi kjøre rundt til alle andre mulige forhandlere og kjøpe litt her, litt der. Dette resulterte i at gutta satt mye og ventet på materialer – og penga flyr.

MEN – nå gjenstår det bare å gipse vegger, legge gulv, flislegge, sparkle, male etc så kan vi flytte inn i utleie delen forhåpentligvis om 3-4 uker. Noe som passer bra siden Lennox begynner nemlig i barnehagen i morgen (!!!) så det blir litt reisevei i noen uker nå. Men det er det verdt ass.

Skjermbilde 2019-05-16 kl. 19.47.23

Tiles for lovers

Da er farger bestemt for utleie-delen og jeg gikk for «Soothing Beige» på alle vegger, unntatt soverom hvor det ble grønne «Treasure». Også kjører vi «Klassisk hvit» på tak og lister.

Foto fra Jotun (Treasure 7628)
Foto fra Jotun (Soothing Beige 12075)

Idag har vi vært på Bergersen flis og valgt ut fliser. Jeg gikk for disse glatte flisene til å ha mellom benkeplate og overskap på kjøkkenet. Arabesque heter de. Jeg tenker å gå for et lyst kjøkken, faktisk male frontene i «Soothing Beige», slik at kjøkkeninnredning, vegger og hyller skaper en helhet i interiøret. Og for å beholde det klassiske preget fant vi ut at en av disse flis-formene var det beste valget.

Da har vi en rød tråd gjennom hele leiligheten med grønn/blå og beige fargetoner. Så kan vi leke litt med de tre forskjellige fargene. Tror vi ender opp med fish-tiles-formen, men jeg har ikke helt bestemt meg enda.

(Vi kommer forresten til å kjøre lys fiskebensparkett, ikke det mørket som vises på bildet. Det er gulvet vårt i leiligheten på Rodeløkka.)

Jeg ønsket at det skulle føles ut som om du kommer inn i en gammel Frogner-oppgang når du går inn i utleie-delen. Så da fant vi denne herlige porselensflisen fra Apavisa – den får du også på Bergersen Flis.

På badet i utleie-delen bestemte vi oss for å «safe» litt med den flisen vi har brukt på de siste prosjektene, som jeg skrev om i marmor-posten. Calacatta fra Bergersen Flis som er en god kopi. Men denne gangen tenker jeg kanskje gå for armaturer i messing istedenfor matt svart. Hva syns dere?

Skjermbilde 2019-05-16 kl. 19.47.23